|
|
|
Her
er
farfar Edvard Martin Aasheim f.1876 nr.to fra venstre. Brødrene
er fra venstre Anton
(f.1873), (Her står Antons
lille hus fortsatt idag) Marius (f.1873) og den yngste
Ole Alfred (f.1891). Den lille gutten til venstre er fars bror Erling,
den andre er Torstein Aasheim sønn av Marius, altså
en fetter av min far. I 2002 ser han slik ut
|
Min far Johan Edvard Aasheim
f.1907 var oppkalt etter sin far Edvard
Aasheim. Her med meg som 1-åring
|
|
|
|
Her (over til
venstre) er min farmor Ingeborg Aune, og min farfar Edvard Martin.
Dette er deres forlovelsesbilde.
Da min
farmor Ingeborg døde, (henne møtte jeg
aldri) giftet farfar seg med Ingrid (over til høyre).
Hun ble som en
farmor, men hele familien kalte henne Tante Ingrid, hun var det
blideste livligste menneske man kunne tenke seg, og vi sang om henne
"For i Moslings gate 3 bor vår alles gode fe, tante Ingrid med
det rommelige hjerte". Farfar
Edvard Martin Aasheim var offiser i 5.kompani av Søndre
Trondhjems Bataljon. Samtidig med at han var stasjonert militært
på Reitan i Ålen, var han forretningsfører for Killingdal og
Kjøli gruver. Der fikk min far sine første
barneår, da de i
1911 kjøpte en gård der som fikk navnet Aasheim. Men de
flyttet til byen da farfar ble ansatt som forretnings-fører for
Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, der var
han fra 1923 til 1941.
|
|
|
I
Ålen, i Holtålen
kommune der far fikk tilbringe noen barneår, vendte han ofte
tilbake på jakt, der lærte jeg også å bli glad
i fjellet. Som 1-åring lærte jeg å gå da
sommeren ble tilbrakt ved Killingdal gruver. (Far ytterst til venstre,
mor ytterst til høyre)
|
|
Her er foreldrene til farfar, mine oldeforeldre Peter og
Pauline. Det er i 1922 og de feirer gullbryllup. Her er alle
søsknene til farfar, mens Ole den yngste  tar bildet. Petrine  Andreasdatter
Aasheim
(1885-1930), var en av
søstrene., oppkalt etter sin far Peter:
Farfar står ytterst til høyre, min far er tenåring
og sitter som nummer to til venstre. Peter og Pauline bodde høyt
oppe på Aasheim
på Reppe med den vakreste utsikt til Trondheimsfjorden
Farfars yngste bror Ole var barnløs, han bygde på huset og
bodde der selv noen år. Og pyntet på huset med denne
fine døren
som hadde stått i Norges Bank mens den var i Trondheim. Jeg
husker fars onkel Ole, han spøkte og var alltid i godt
humør og meg ga han tittelen "Lille Frøken Ja-Takk". De
rette høflighetsfraser hadde nok en 4-åring lært seg
som skulle på besøk hos en gammel fars-onkel.
|
|
Her er mine
oldeforeldre på Reppe. Det er
et sommerlig bilde tatt rundt 1920. Peter oldefar har tatt sin
stråhatt på, og Pauline oldemor myser mot solen. (Hun ble
visst
nokså svaksynt på sine gamle dager. Mellom dem står
farfars søster Petrine, til høyre hans søster
Berntine. Med på bildet er også de to små
døtrene til Berntine. (Signy og Borghild)
|
Nå
skal jeg gå litt tilbake i tiden og se litt på Peter min oldefar (1848-1925). Fra
1700-tallet og frem til litt utpå 1800-tallet holdt disse
Aasheim-karene til i et meget spesielt samfunn i Mostadmark i Malvik.
Her startet det
med en annen Peter, det var Peter Erichsen Snustad f.1777, min
tipp-tipp oldefar, sønnen var Andreas Petersen f.1807, min
tippoldefar og min oldefar Peter Andressen var også født
der. De kalte seg Rabben til etternavn, først på slutten
av 1800 tallet, da de var flyttet til Ranheim, begynte de å kalle
seg
Aasheim. Oldefar var den første med Aasheim-navnet.
Peters aner ble døpt og begravet i Malvik kirke.
Her er mer opplysning om den gamle
Malvik kirke som ble oppført i 1654. De
eldste boplassene innenfor Trondheimsfjorden ble funnet i disse
områdene ved Foldsjøen i 1986. Disse oppsiktsvekkende
funnene av steinalderboplasser er beskrevet
i bladet SPOR (Vitenskapsmuséet, NTNU). Så kanskje aner
har holdt til der i uminnelige tider, hvem vet? En pilgrimsled
har det gått i området også, og en Mariakirke
lå her.
Dette jernverket ble opprettet på 1650-tallet, det ligger ved
utløpet av Foldsjøen
i Malvik. Her var det gunstige forhold for
å anlegge et jernverk. Elva Homla som
renner ut i Foldsjøen
ga kraft til blåsebelger og
hamrer, skogen rundt ga trekull og der var god jernmalm som kunne
brytes lokalt. Livet
i disse omgivelsene bød på hardt arbeid, men også
flott natur med muligheter for jakt og fiske Forbindelsen til det
svenske jernverket Ljusnadal var sterk og folk fra disse to
jernverkene "gikk begge veier" over grensen. Her er litt
bakgrunns-stoff om stedet
og Mostadmarken
jernverk. En
annen historie er de som på slutten av 1800-tallet, og noen
ti-år utover søkte lykken i fjerne land, både av
eventyrlyst og som en flukt fra trange kår.
|
|
Dette
er en skisse av jernverket og smeltestedet slik det sannsynligvis
så ut før det ble nedlagt i 1880, og mine aner trakk
nærmere inn mot Trondheim by. Skissen er laget av Arnfinn
Vikhammermo i 1989 og du finner den igjen her.
Svigerfar til Peter Erichsen Snustad, altså min
tipp-tipp-tipp-oldefar, Anders Jacobsen Torskjønn var hammersmed
her rundt 1800. Her er ruinene
av den store masovnen som var hans arbeids-sted. Jeg skal fortelle litt
om han og hans familie.
|
Anders Hammersmed var
min tipp-tipp-tipp-oldefar. Han levde fra 1740 til 1820, han giftet seg
med Anne Kristiansdatter fra gården Volden
i 1768. Hvor han egentlig kom fra, vet jeg
ikke enda. Har hørt nevnt Tessli på Jacobsli, men dette
må undersøkes nærmere.
En hammersmed hadde en viktig posisjon ved jernverket. Det ble
laget blant annet flotte ovner,
denne stammer fra den tiden, men samemotivet er enda eldre. |
Anders bodde
på
Torshaug, (haugen du ser på bildet nedenfor), rett ved
Torskjønn som fikk navn
etter Tor som druknet da han tok snarveien hjem ved å
svømme over kjønna. Min tipp-tipp-tipp-oldefar Anders
Jacobsen Torskjønn hadde seks barn. Jeg "kjenner" best til
disse: Claus
født i 1774 som ble hammersmed som sin far og Malvik bygdebok
vet å fortelle om han: "sterk som en bjørn. En gang bar
han et skipundlodd (160kg) i hver hand og
en kar på ryggen fra Spikersmia og
ned til Storhammarsmia på Verket". Søsteren Elen f.1778
giftet seg med Peter Erichsen Snustad og de var foreldrene til
min
tippoldefar Andreas Petersen Rabben 
Her er Torshaug fotografert av K.Forbregd,
gjengitt i
Malvik Bygdebok III
|
|
Pauline min oldemor.
(1846-1929) Hennes slekt kom lengre "nede" fra bygda....hun var
født på Hommelviksbroen og hennes aner kan vi følge
til Stjørdalsområdet,
Værness, Hell, Hegra, Lånke. Hun var en liten still-farende
dame, men bestemt var hun. Hun var datter av Barbro Pedersdatter
Hommelviks- broen (1805-1892) og Erik Olsen Hellesleiret (1808-1888),
også kalt Stor-Erik. Foreldrene giftet seg i 1834. De nådde
alle en anselig alder. Morfaren til Pauline var Peder Olsen
Hommelviksbroen. (1775-1839).Han var sagmester på Hommelvik sag.
Han omkom dessverre på sjøen. Hit kom tømmeret
langs elven Homla med utspring i de dype Trønderske skoger
mellom Jonsvatnet og Selbusjøen. På farsiden kom anene til
Pauline fra gårder som Jullum.
Børstad og Hofstad i
Hegra og Lånke.
|
Lars Andersen
Torskjønn
(1777-1808), en annen av Anders
Hammersmeds sønner, gjorde svenske av seg, han ble
tipp-tipp-oldefaren til Jerker,
som en dag i 2002 etterlyste hans slekt i Norge, fra
Jerkers hjemmeside:
|
Farfaren Ola Eriksen Hellesleiret (1780-1819)
døde forholdsvis ung da han falt utfor et stup i
Gjevingåsen. Det gikk nok en farefull vei
der i gamle dager.
Mange av anene jeg
har
lest om i bygdebøker var haugianere og gudfryktige mennesker,
men en og annen skandalemaker finner man innimellom.
Slektsforskning gir ikke bare
solskinns-historier. Om min
6.tippeoldefar på denne greinen
forteller bygdeboken en stygg historie midt i pinseferien:" Anders
Håkonsen f.1646, gravlagt 14/11 1723. Var brukar av Hoset i 1681.
Betalte x antall rdlr i bot
for fyll og slagsmål med Rollaug Lilleflor hos Haftor Hegre
1.pinsedag 1694." Hos en annen 7.tippoldefar fra Pauline-anene
fant jeg også en
"skandalehistorie":
Ola Havdal (f.1635) betalte ei bot på 6
rdlr. 3 ort 8 skilling i 1670 "for hand forleden jul i 1669 haffuer
offuerfaldt og slaget Mogens Skomaker med een staffuer (staur) baade
blaa og blodig, og ellers i andre maader handlet ilde med hannem".
Men da denne Ola var kommet i en
moden alder satt han jo sannelig som "kyrkjeverje for Lånke
1687-1690".
Denne Ola var far til min 6.tippoldemor, Ragnhild Olsdatter Havdal
(1665-1718). Hun var gift med Anders Øfsti (1640-1724) fra
Øfsti-gården, da en av de største gårdene ved
Stjørdalselven, nær Værnes flyplass i dag.
Under toget til Armfeldt høsten 1718 ble gårdene
Øfsti besøkt og røvet for mat, klær, kyr,
sauer, høy, penger og verdisaker, og en god del øl tok de
fra Anders, det var igjen etter gravferden til kona Ragnhild i
1718. |
|
