|
|
|
Her er
farfar Edvard Martin Aasheim f.1876 nr.to fra venstre. Brødrene er
fra venstre Anton
(f.1873), (Her står Antons lille
hus fortsatt idag) Marius (f.1873) og den yngste Ole Alfred
(f.1891). Den lille gutten til venstre er fars bror Erling, den andre er
Torstein Aasheim sønn av Marius, altså en fetter av min
far. I 2002 ser han slik ut
|
Min far Johan Edvard Aasheim f.1907 var oppkalt etter sin far
Edvard Aasheim.
Her med meg som 1-åring
|
|
|
|
Her (over til venstre)
er min farmor Ingeborg Aune, og min farfar Edvard Martin. Dette er deres
forlovelsesbilde.
Da min farmor
Ingeborg døde, (henne møtte jeg aldri) giftet
farfar seg med Ingrid (over til høyre). Hun ble som en
farmor, men hele familien kalte henne Tante Ingrid, hun var det blideste
livligste menneske man kunne tenke seg, og vi sang om henne "For i Moslings
gate 3 bor vår alles gode fe, tante Ingrid med det rommelige hjerte".
Farfar Edvard Martin Aasheim var offiser i 5.kompani
av Søndre Trondhjems Bataljon. Samtidig med at han var stasjonert
militært på Reitan i Ålen, var han forretningsfører
for Killingdal og Kjøli
gruver. Der fikk min far sine første barneår, da de i 1911 kjøpte
en gård der som fikk navnet Aasheim. Men de flyttet til byen da farfar
ble ansatt som forretnings-fører for Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, der var han fra 1923 til 1941.
|
|
|
I Ålen,
i Holtålen kommune
der far fikk tilbringe noen barneår, vendte han ofte tilbake på
jakt, der lærte jeg også å bli glad i fjellet. Som 1-åring
lærte jeg å gå da sommeren ble tilbrakt ved Killingdal
gruver. (Far ytterst til venstre, mor ytterst til høyre)
|
|
Her er foreldrene til farfar, mine oldeforeldre Peter og Pauline.
Det er i 1922 og de feirer gullbryllup. Her er alle søsknene til farfar,
mens Ole den yngste
tar bildet. Petrine 
Andreasdatter Aasheim
(1885-1930), var en av søstrene., oppkalt etter sin far Peter:
Farfar står ytterst til høyre, min far er tenåring og
sitter som nummer to til venstre. Peter og Pauline bodde høyt oppe
på Aasheim på
Reppe med den vakreste utsikt til Trondheimsfjorden
Farfars yngste bror Ole var barnløs, han bygde på huset og bodde
der selv noen år. Og pyntet på huset med denne fine døren som
hadde stått i Norges Bank mens den var i Trondheim. Jeg husker fars
onkel Ole, han spøkte og var alltid i godt humør og meg ga
han tittelen "Lille Frøken Ja-Takk". De rette høflighetsfraser
hadde nok en 4-åring lært seg som skulle på besøk
hos en gammel fars-onkel.
|
|
Her er mine oldeforeldre
på Reppe. Det er et sommerlig bilde tatt rundt 1920. Peter oldefar
har tatt sin stråhatt på, og Pauline oldemor myser mot solen.
(Hun ble visst nokså svaksynt på sine gamle dager. Mellom dem
står farfars søster Petrine, til høyre hans søster
Berntine. Med på bildet er også de to små døtrene
til Berntine. (Signy og Borghild)
|
Nå
skal jeg gå litt tilbake i tiden og se litt på Peter min oldefar (1848-1925). Fra 1700-tallet
og frem til litt utpå 1800-tallet holdt disse Aasheim-karene til i
et meget spesielt samfunn i Mostadmark i Malvik. Her startet det med en annen
Peter, det var Peter Erichsen Snustad f.1777, min tipp-tipp oldefar, sønnen
var Andreas Petersen f.1807, min tippoldefar og min oldefar Peter Andressen
var også født der. De kalte seg Rabben til etternavn, først
på slutten av 1800 tallet, da de var flyttet til Ranheim, begynte de
å kalle seg Aasheim. Oldefar var den første med Aasheim-navnet.
Peters aner ble døpt og begravet i Malvik kirke. Her
er mer opplysning om den gamle Malvik
kirke som ble oppført i 1654. De eldste
boplassene innenfor Trondheimsfjorden ble funnet i disse områdene
ved Foldsjøen i 1986. Disse oppsiktsvekkende funnene av steinalderboplasser
er beskrevet
i bladet SPOR (Vitenskapsmuséet, NTNU). Så kanskje aner har
holdt til der i uminnelige tider, hvem vet? En pilgrimsled
har det gått i området også, og en Mariakirke
lå her.
Dette jernverket ble opprettet på 1650-tallet, det ligger ved utløpet
av Foldsjøen
i Malvik. Her var det gunstige forhold for å anlegge
et jernverk. Elva Homla som renner ut i Foldsjøen
ga kraft til blåsebelger og hamrer, skogen rundt ga trekull og der
var god jernmalm som kunne brytes lokalt. Livet i disse omgivelsene bød
på hardt arbeid, men også flott natur med muligheter for jakt
og fiske Forbindelsen til det svenske jernverket Ljusnadal var sterk
og folk fra disse to jernverkene "gikk begge veier" over grensen. Her er
litt bakgrunns-stoff om stedet
og Mostadmarken
jernverk. En annen
historie er de som på slutten av 1800-tallet, og noen ti-år utover
søkte lykken i fjerne land, både av eventyrlyst og som
en flukt fra trange kår.
|
|
Dette er
en skisse av jernverket og smeltestedet slik det sannsynligvis så
ut før det ble nedlagt i 1880, og mine aner trakk nærmere
inn mot Trondheim by. Skissen er laget av Arnfinn Vikhammermo i 1989 og du
finner den igjen her.
Svigerfar til Peter Erichsen Snustad, altså min tipp-tipp-tipp-oldefar,
Anders Jacobsen Torskjønn var hammersmed her rundt 1800. Her er ruinene
av den store masovnen som var hans arbeids-sted. Jeg skal fortelle litt om
han og hans familie.
|
Anders Hammersmed var min tipp-tipp-tipp-oldefar. Han
levde fra 1740 til 1820, han giftet seg med Anne Kristiansdatter fra gården Volden
i 1768. Hvor han egentlig kom fra, vet jeg ikke enda. Har hørt nevnt
Tessli på Jacobsli, men dette må undersøkes nærmere.
En hammersmed hadde en viktig posisjon ved jernverket. Det ble laget
blant annet flotte ovner,
denne stammer fra den tiden, men samemotivet er enda eldre. |
Anders bodde på
Torshaug, (haugen du ser på bildet nedenfor), rett ved Torskjønn
som fikk navn etter Tor som druknet da han tok snarveien hjem ved å
svømme over kjønna. Min tipp-tipp-tipp-oldefar Anders Jacobsen
Torskjønn hadde seks barn. Jeg "kjenner" best til disse: Claus født
i 1774 som ble hammersmed som sin far og Malvik bygdebok vet å fortelle
om han: "sterk som en bjørn. En gang bar han et skipundlodd (160kg)
i hver hand og en kar på ryggen fra Spikersmia og ned til Storhammarsmia
på Verket". Søsteren Elen f.1778 giftet seg med Peter Erichsen
Snustad og de var foreldrene til min tippoldefar Andreas Petersen Rabben
Her er Torshaug fotografert av K.Forbregd, gjengitt i Malvik Bygdebok III
|
|
Pauline min oldemor. (1846-1929)
Hennes slekt kom lengre "nede" fra bygda....hun var født på
Hommelviksbroen og hennes aner kan vi følge til Stjørdalsområdet,
Værness, Hell, Hegra, Lånke. Hun var en liten still-farende dame,
men bestemt var hun. Hun var datter av Barbro Pedersdatter Hommelviks- broen
(1805-1892) og Erik Olsen Hellesleiret (1808-1888), også kalt Stor-Erik.
Foreldrene giftet seg i 1834. De nådde alle en anselig alder.
Morfaren til Pauline var Peder Olsen Hommelviksbroen. (1775-1839).Han var
sagmester på Hommelvik sag. Han omkom dessverre på sjøen.
Hit kom tømmeret langs elven Homla med utspring i de dype Trønderske
skoger mellom Jonsvatnet og Selbusjøen. På farsiden kom anene
til Pauline fra gårder som Jullum.
Børstad og Hofstad i Hegra
og Lånke.
|
Lars Andersen Torskjønn
(1777-1808), en annen av Anders Hammersmeds
sønner, gjorde svenske av seg, han ble tipp-tipp-oldefaren til Jerker,
som en dag i 2002 etterlyste hans slekt i Norge, fra Jerkers
hjemmeside:
|
Farfaren Ola Eriksen Hellesleiret (1780-1819) døde
forholdsvis ung da han falt utfor et stup i Gjevingåsen. Det gikk nok
en farefull vei
der i gamle dager.
Mange av anene jeg har
lest om i bygdebøker var haugianere og gudfryktige mennesker, men
en og annen skandalemaker finner man innimellom.
Slektsforskning gir ikke bare solskinns-historier. Om min 6.tippeoldefar på denne greinen forteller
bygdeboken en stygg historie midt i pinseferien:" Anders Håkonsen f.1646,
gravlagt 14/11 1723. Var brukar av Hoset i 1681. Betalte x antall rdlr i
bot for fyll og slagsmål med Rollaug Lilleflor hos Haftor Hegre 1.pinsedag
1694." Hos en annen 7.tippoldefar fra Pauline-anene
fant jeg også en "skandalehistorie":
Ola Havdal (f.1635) betalte ei bot på 6 rdlr.
3 ort 8 skilling i 1670 "for hand forleden jul i 1669 haffuer offuerfaldt
og slaget Mogens Skomaker med een staffuer (staur) baade blaa og blodig,
og ellers i andre maader handlet ilde med hannem".
Men da denne Ola var kommet i en moden alder satt
han jo sannelig som "kyrkjeverje for Lånke 1687-1690".
Denne Ola var far til min 6.tippoldemor, Ragnhild Olsdatter Havdal (1665-1718).
Hun var gift med Anders Øfsti (1640-1724) fra Øfsti-gården,
da en av de største gårdene ved Stjørdalselven, nær
Værnes flyplass i dag. Under toget til Armfeldt høsten
1718 ble gårdene Øfsti besøkt og røvet for mat,
klær, kyr, sauer, høy, penger og verdisaker, og en god del øl
tok de fra Anders, det var igjen etter gravferden til kona Ragnhild i 1718.
|
|
