|
|
Løker
...hva er
nå det? På engelsk kalles de Bulbs, etter fasongen.
Det vanligste man har med å gjøre når man snakker om "løker"
er vel disse familiene: Iridaceae (Iris og Crocus bl.a), Amarylliadaceae
(Galanthus, Hippeastrum, Narcissus) og Liliaceae (Lilium, Tulipa, Fritillaria)
Disse store familiene har utallige underfamiler/grupper som jeg ikke vil
begi meg inn på her . (Under Liliaceae for eksempel finner vi Alliaceae
med relevante slekter som Agapanthus og utallige Allium-typer)....nei dette
skal jeg ikke begi meg ut i, interessant er det, men det vil trenge en lang
avhandling. På folkespråket heter de tulipaner, narsisser, blåstjerne,
liljer etc. Her vil jeg ta for meg noen løkvekster (ikke knoller
som begonia, gladiolus eller georginer, dog en "rotstokk-vekst" vil jeg ta
med her, irisen.) Løken.... den er flerårig, det er en slags
knopp bestående av tykke blader, et organ for lagring av næring.
Som regel vokser den under jorden. Løkbladene ligger utenpå
hverandre hos tulipanen, den er "kappe-kledd", hos liljene kaller vi det "skjell-kledd".
Hver høst setter jeg ned hundre-vis av ulike vår-løker,
narcisser, tulipaner, fritillaria, og mange typer crocus og andre små-løker.
Hvor blir det av de etter hvert? Jeg vet jo at de bør taes opp en
gang i blant etter blomstring, deles og stelles med, for så å
settes ned igjen til høsten. Jeg har ikke tatt bryet med det, derfor
minker det litt etter hvert på antallet og de må stadig suppleres.
De som holder seg best i antall og formerer seg og greier seg selv,
er liljene mine. de er jeg spesielt glad i fordi de er så enkle å
ha med å gjøre. Her kommer noen av dem:
|
|
|
| Lilium Loreto
(til v.) og Monte Negro (til h.) er en asiatisk hybrid. Disse hybridene
er veldig herdige, forfedrene er en blanding av mange typer (brannliljen,
tigerliljen, oransjeliljen m.fl.) Opprinnelig er navnet lilje avledet fra
det keltiske li som betyr hvit, det skulle man ikke tro når man ser
disse skarpe asiatiske hybridene. Men hvite liljer, for eksempel Lilium
candidum, madonnaliljen, har vært høyt elsket i tusenvis av
år. Jeg hadde madonnaliljen i en sesong, men det ble litt for barskt
for den i min hage. Men lilium regale, kongeliljen, som hører til
Longiflorum-gruppen greier seg utmerket, og det er en duftende, nydelig lilje
det også. (se nedenfor) |
| Lilium regale
regnes heller ikke til de mest herdige, men den greier seg godt ;hos meg.
Den trives best når den blir delt en gang i blant, slik formerer man
den lett. |
|
|
| Her er Märtha-lilje
og den gule Connecticut King gode naboer til roser: |
|
|
|
|
|
|
Amaryllis (Hippeastrum, egentlig)
gjør seg godt i krukker og selv små gutter er imponert over
den løkplanten. Denne kjøpte jeg på Floriaden
i mai 2002, løk uten spire på, og det tok ikke lang tid før
den blomstret
|
| Her blomstrer amaryllisen
akkurat i rett tid til jul, bildet er tatt 29.desember , og løken
ble ervervet på det berømmelige hagetreffet på Toten i
oktober |
|
Hemerocallis
, dagliljer hører til Liliaceaene de også, de har ikke akkurat
"løk-rot" men en tykk rotstengel. Mine gule dagliljer har jeg delt
mange ganger og satt litt her og der. Det er hybrider. Jeg har også
samme sort i rød-orange, men de har aldri blomstret. (Det samme skjer
med mine Fritillaria imperialis, de har sikkert stått i ti år
uten å blomstre!):
|
Her klipper den lille gartner-gutten
min av blomstene på dagliljene når de er visne. Tidlig
krøkes den som god gartner skal bli.
|
|
|
|
Dette er Iris Hollandais,
"Blue Magic". Jeg kjøpte med meg 25 løk-knoller fra Floriaden
i mai, to måneder senere blomstret alle i et praktfullt
flor.
|
Og slik så det ut
under vårblomstringen i Keukenhof, Holland, mai 2002
|
Her kommer flere flere vår-løker i blomstring slik
jeg opplevde det i mai 2002, Keukenhof og Floriaden, Holland:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|