|
|
Løker
...hva
er nå det? På engelsk kalles de Bulbs, etter
fasongen. Det vanligste man har med å gjøre når man
snakker om "løker" er vel disse familiene: Iridaceae (Iris og
Crocus bl.a), Amarylliadaceae (Galanthus, Hippeastrum, Narcissus) og
Liliaceae (Lilium, Tulipa, Fritillaria) Disse store familiene har
utallige underfamiler/grupper som jeg ikke vil begi meg inn på
her . (Under Liliaceae for eksempel finner vi Alliaceae med relevante
slekter som Agapanthus og utallige Allium-typer)....nei dette skal jeg
ikke begi meg ut i, interessant er det, men det vil trenge en lang
avhandling. På folkespråket heter de tulipaner, narsisser,
blåstjerne, liljer etc. Her vil jeg ta for meg noen
løkvekster (ikke knoller som begonia, gladiolus eller georginer,
dog en "rotstokk-vekst" vil jeg ta med her, irisen.) Løken....
den er flerårig, det er en slags knopp bestående av tykke
blader, et organ for lagring av næring. Som regel vokser den
under jorden. Løkbladene ligger utenpå hverandre hos
tulipanen, den er "kappe-kledd", hos liljene kaller vi det
"skjell-kledd". Hver høst setter jeg ned hundre-vis
av ulike vår-løker, narcisser, tulipaner, fritillaria, og
mange typer crocus og andre små-løker. Hvor blir det av de
etter hvert? Jeg vet jo at de bør taes opp en gang i blant etter
blomstring, deles og stelles med, for så å settes ned igjen
til høsten. Jeg har ikke tatt bryet med det, derfor minker det
litt etter hvert på antallet og de må stadig suppleres.
De som holder seg best i antall og formerer
seg og greier seg selv, er liljene mine. de er jeg spesielt glad i
fordi
de er så enkle å ha med å gjøre. Her kommer
noen av dem:
|
|
|
| Lilium
Loreto (til v.) og Monte Negro (til h.) er en asiatisk hybrid.
Disse hybridene er veldig herdige, forfedrene er en blanding av
mange typer (brannliljen, tigerliljen, oransjeliljen m.fl.) Opprinnelig
er navnet lilje avledet fra det keltiske li som betyr hvit, det skulle
man ikke tro når man ser disse skarpe asiatiske hybridene. Men
hvite liljer, for eksempel Lilium
candidum, madonnaliljen, har vært høyt elsket i tusenvis
av år. Jeg hadde madonnaliljen i en sesong, men det ble litt for
barskt for den i min hage. Men lilium regale, kongeliljen, som
hører
til Longiflorum-gruppen greier seg utmerket, og det er en duftende,
nydelig lilje det også. (se nedenfor) |
| Lilium
regale regnes heller ikke til
de mest herdige, men den greier seg godt ;hos meg. Den trives
best når den blir delt en gang i blant, slik formerer man
den lett. |
|
|
| Her er
Märtha-lilje og den gule
Connecticut King gode naboer til roser: |
|
|
|
|
|
|
Amaryllis (Hippeastrum, egentlig)
gjør seg godt i krukker og selv små gutter er imponert
over den løkplanten. Denne kjøpte jeg
på Floriaden i mai 2002, løk uten spire på, og det
tok ikke lang tid før den blomstret
|
| Her blomstrer
amaryllisen akkurat i rett tid til jul, bildet er tatt
29.desember , og løken ble ervervet på det
berømmelige
hagetreffet på Toten i oktober |
|
Hemerocallis
, dagliljer hører til Liliaceaene de også, de har ikke
akkurat "løk-rot" men en tykk rotstengel. Mine gule dagliljer
har jeg delt mange ganger og satt litt her og der. Det er hybrider. Jeg
har også samme sort i rød-orange, men de har aldri
blomstret. (Det samme skjer med mine Fritillaria imperialis, de har
sikkert stått i ti år uten å blomstre!):
|
Her klipper den
lille
gartner-gutten min av blomstene på dagliljene når de er
visne.
Tidlig krøkes den som god gartner skal bli.
|
|
|
|
Dette er Iris
Hollandais, "Blue Magic". Jeg kjøpte med meg 25
løk-knoller fra Floriaden i mai, to måneder
senere blomstret alle i et praktfullt flor.
|
Og slik
så det ut under vårblomstringen i Keukenhof,
Holland, mai 2002
|
Her kommer flere flere vår-løker i blomstring
slik jeg opplevde det i mai 2002, Keukenhof og Floriaden, Holland:
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|